Ordet demokrati stammer fra det greske ordet dêmokratia, som betyr folkelig styre. Demokrati ble først brukt om styringsformen i bystater i Hellas mer enn 400 år før vår tidsregning.
Representativt demokrati, også kjent som indirekte demokrati, er en betegnelse på styresett eller beslutningsprosedyre der befolkningen velger representanter som i sin tur fatter vedtak i enkeltsaker. Dette er den vanligste formen for demokrati i vår tid, men det finnes også eksempler på den andre hovedtypen demokratisk styresett, kjent som direkte demokrati.
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger.
Teokrati er en styreform der den politiske makten i teorien er tillagt en gud og i praksis utøves av presteskapet. Ordet ble dannet av den jødiske historikeren Josefus for å beskrive jødefolkets politiske organisasjon.
Monarki er en styreform der statens øverste representant, monarken, er regjerende i en selvstendig stat. En monark kan være en konge, dronning, keiser, storhertug, hertug eller fyrste.
Diktatur er en styreform som karakteriseres ved ekstrem grad av maktkonsentrasjon hos den eller de styrende og svært liten grad av frihet for de menige borgere.
Norge er et innskrenket monarki, det vil si at landet setter grenser for hvor mye makt monarken har. Oman er et absolutt monarki, hvor sultanen har ubegrenset makt og det ikke finnes lovmessige grenser for monarkens maktutøvelse.
Styreform er de politiske institusjonene i et samfunn og de prosessene som skjer i tilknytning til dem. Det er ofte vanlig å dele styreformer inn i monarkier og republikker. Monarkier har en kongefamilie og republikker har en president. Men, det er store forskjeller likevel. Både Norge og Saudi-Arabia er monarkier, og både USA og Kina er republikker.
De fleste vestlige land har i stor grad en demokratisk styreform.
Stemmerett er rett til å avgi stemme ved valg til nasjonalforsamling eller annet besluttende organ.
Valget skal være fritt og hemmelig. Reglene for stemmerett ved valg i Norge er beskrevet i artiklene om stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg. Retten til å stemme er normalt regulert gjennom lover eller vedtekter. I de aller fleste tilfeller er stemmeretten knyttet til valg av representanter, som så skal fatte de aktuelle løpende avgjørelser. I noen land er stemmeretten også knyttet til konkrete avgjørelser, som ved folkeavstemninger. I Norge har vi kun rådgivende folkeavstemninger.
Hvem får stemme? Ved stortingsvalg kan alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret stemme. Ved kommune og fylkestingsvalg gjelder det å ha bodd i Norge i tre år og være fylt 18 i løpet av valgåret. For å stemme ved sametingsvalgene må man være registrert i Sametingets valgmanntall. Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet og stemme ved Sametingsvalget.
Noen land har stemmeplikt. Det vil si at de som har stemmerett må stemme ved valg. Et eksempel på et slikt land er Argentina.
I Norge har vi frie, demokratiske valg.
Man kan også ha en demokratisk styreform i organisasjoner, bedrifter, lag og foreninger eller på skole. Elevrådet er et eksempel på det.
Den amerikanske professoren Robert Dahl setter opp følgende krav til et demokrati:
Følger Norge alle disse fem punktene?
Det er viktig at alle kan påvirke prosesser, også mellom hver gang det er valg. Gjennom medlemskap i organisasjoner og partier har vi en rett til å påvirke. Vi kan demonstrere og fortelle politikere og medier hva vi mener om en sak. Vi kan skrive leserinnlegg i aviser og si vår mening. Vi kan starte underskriftskampanjer og vekke folks oppmerksomhet. Vi kan danne en forening eller et politisk parti hvor vi fronter våre meninger. Vi kan stille på debatter på tv og i radio. Vi kan sende epost og ringe til politikere for å snakke om vår sak.
Visste du at alle politiske møter som kan bestemme noe er åpen for publikum? Det betyr at du kan sitte i samme rom som politikerne og høre alt som blir sagt på møtene. Da kan du høre om politikerne holder det de lovet! Journalister sitter alltid på politiske møter og følger godt med.
Massemediene omtales ofte som den fjerde statsmakt. Dette betyr at mediene, det vil si aviser, tv, radio og internett, kan kritisere og kontrollere politikerne, uten å bli straffet for det. Pressen kan dømme seg selv for å ha gjort noe galt, men de kan ikke dømmes av domstolene i Norge. Dette betyr av vi har det vi kaller fri presse.
Mange demokratier bygger på den franske filosofen Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Montesquieu ville forhindre at noen skulle få for mye makt. Derfor delte han inn i den utøvende makt (kongen), den lovgivende makt (Stortinget) og dømmende makt (domstolene). Disse tre passer på hverandre samtidig som de er uavhengige av hverandre. I Norge må kongen utnevne en regjering som har støtte av Stortinget. Dette kalles parlamentarisme. Ikke alle demokratier har dette.
I Norge vernes ytringsfriheten og trykkefriheten i Grunnloven. Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i fire hensyn:
Du har ytringsfrihet, men kan ikke ytre deg uimotsagt. Hva menes med det?
Noen mener at retten til å krenke er ukrenkelig. Hva betyr det?
Kjør debatt!
Det athenske demokratiet er det første kjente eksempelet på et direkte folkestyre vi kjenner til. Det ble gjennomført etter en folkelig oppstand mot adelsstyret i Athen i 508 fvt. og fikk sin institusjonelle forankring gjennom en serie reformer foreslått av Kleisthenes i 507 fvt. Til tross for mange justeringer og flere oligarkiske kuppforsøk, overlevde det athenske demokratiet i flere hundre år.
Sokrates var en gresk filosof som levde i Athen. Sokrates bidro til å snu oppmerksomheten bort fra naturstudier og over på etiske spørsmål om det gode liv, mennesker og handlinger. Ett eksempel på dette er historien om Sokrates tre siler. Er det sant? Er det godt? Er det nyttig?
En dag kom en mann løpende til den kloke Sokrates og sa: «Jeg må fortelle deg noe om en av dine venner.» Sokrates Svarte: «Jeg antar at du først har latt det gå gjennom de tre siler.» Mannen hadde aldri hørt om de tre siler, så Sokrates sa: «Den første er sannhetens sil: Er du sikker på at det du vil fortelle meg er sant?» «Nei, sikker er jeg ikke», sa mannen, «For jeg har hørt det av andre». «Ja, men så har du vel latt det gå gjennom den andre silen: godhetens sil?», spurte Sokrates. «Er det noe godt du har tenkt å fortelle meg om min venn?» «Nei, jeg ville vel heller si tvert imot ...», svarte mannen. «Nå, men den tredje silen, da: nyttens sil! Har du spurt deg selv om det du vil fortelle meg er til noe nytte?» Da mannen skamfull bøyde hodet, sa Sokrates: «Ja, men når det du vil fortelle om min venn verken er sant, godt eller nyttig, så behold det for deg selv.»
Den 13. juni 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett på lik linje med menn. Stemmerettsparagrafen i Grunnloven fra 17. mai 1814 ble ikke forandret så mye: forskjellen var at man med «norske borgere» mente både «Mænd og Kvinder».
I perioden 1890 til 1913 var stemmerettssaken oppe til behandling i Stortinget hele 15 ganger.
17.mars 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinnelige representant på Stortinget, som vararepresentant for Høire.
«§ 50. Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.»
Les de forskjellige sitatene som handler om demokrati.
Hva tror du disse menneskene mente med det de sa? Vet du noe om personene som sa dette? Hvem var de? Vet du noe om tidsperioden disse menneskene levde i? Kan det forklare hvorfor de sa nettopp dette?
Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem.
- François-Marie Arouet
Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.
- Winston Churchill
Demokrati vil si styre gjennom diskusjon der den optimale effekt oppnås ved at man får folk til å slutte å snakke.
- Clement Attlee
Demokrati er et ord som murrer meningsløst i tomme mager.
- Peter Ritchie Calder
Et demokrati er en stat hvor fri meningsutveksling ikke ender med begravelse.
- Winston Churchill
Demokrati - det eneste samfunnssystemet som man kan kvitte seg med på demokratisk vis.
- Gabriel Laub
Demokratiet er et system som garanterer at vi ikke blir bedre styrt enn vi fortjener.
- George Bernard Shaw
Demokrati er et system som gir folket rett til å velge hvem som skal få skylden.
- Laurence J. Peter
 |
 |